Forfatter
Sosialt

      

  


Kategorier
Diverse

Oppdalinger er rare dyr

I dag var dagen jeg skulle begynne å flytte fra kjellerleiligheta til førsteetasjen der jeg bor. Men de som skulle flytte ut derfra har ikke flyttet ut ennå så det må jeg egentlig bare drite i.

Det går ikke så fort med folk her på Oppdal. De trenger litt tid til å tenke over både det ene og det andre, før de foretar seg noe som helst. Oppdalinger kan sammenlignes med politikere på mange punkt. Jeg skal gi dere et eksempel.

Det var en gang en kone som hadde bestemt seg for å flytte husnummeret på huset sitt fra østveggen til nordveggen. Hun har tatt beslutningen helt selv og er meget stolt.
Hun spør mannen sin om hjelp. Dette er tross alt en meget krevende oppgave, i tillegg til at alle som berøres av det må få ytre sin mening. Mannen kommer og sier at han ikke synes at husnummeret skal bytte plass, og da blir kona usikker på det hele, og løper for å spørre naboene for flere innspill.
Naboene vet ikke helt, men byr gjerne på en kopp kaffe mens de tenker, selv om de er totalt nøytral når det kommer til husnummerplassering. Kona sier at hun tar gjerne en kopp kaffe, men at hun ikke kan bli så lenge.
Etter 5-6 timer med prat om gardiner og pølser og jakker og dyner og fæle ting som har skjedd med folk og fæle folk det har skjedd fæle ting med, reiser kona seg og spør igjen hva de synes om husnummeret. Naboene holder på sitt og sier at de ikke vet helt riktig. Kona går hjem klokken 23. Hun sliter med å få sove.
husnummer
Dagen etter er det tid for kona å ringe barna sine som bor et helt annet sted enn Oppdal for å spørre om hvor de synes husnummeret skal henge. Sønnen sier at han ikke husker riktig hvordan det ser ut på tomta til barndomshjemmet, mens dattera unngår spørsmålet om husnummer og begynner å snakke om frisyrer. De snakker om frisyrer i 3 timer og glemmer tid og sted.

En uke passerer, og kona har glemt alt om plassering av husnummeret, helt til en dag, da mannen kommer bort til henne og sier at det kanskje kunne vært greit å flytte det husnummeret likevel. Det hadde tross alt syntes mye bedre fra veien dersom det hang på nordveggen. Da ler kona og sier at det kommer ikke på tale. Husnummeret henger da fint der det henger, og de trenger da ikke å lage så mye oppstyr på grunn av plasseringen av et husnummer. Mannen synes det er et utfyllende og greit svar, selv om han egentlig ikke spurte om noe.
Husnummeret levde lykkelig på østveggen slik som det alltid har gjort, i alle sine dager.