Forfatter
Sosialt

      

  


Kategorier
Diverse

Politikk

Politiske ideologier myntet på frihet

Usikker på hvilken ideologi som passer deg?
Da har jeg, i samarbeid med flere andre, laget en enkel oversikt som kan hjelpe deg med valget.
Dersom du lurer på noe angående oversikten er det bare å spørre. Lykke til.

ideologier_v1.3

Moderne norsk nasjonalisme

For to dager siden publiserte journalist Kjetil Grude Flekkøy i NRK en negativt vinklet nyhetssak mot kunstnere som han mener er respektløs bruk av det norske flagget.
Det er kunstnerne Felipe Ridao og Tuva Langfeldt som får gjennomgå.

flaggsak

Overskriften lyder som følger:
Flaggkunst skaper sinne
– Perverst! Sånn gjør man ikke, sier Geir Aarøe til NRK. De kunstneriske flaggrekkene over Torggata skaper reaksjoner.

Der har Kjetil Grude Flekkøy i NRK intervjuet tilfeldige forbipasserende for å høre deres meninger om flaggkunsten.
Dette er noen av reaksjonene han påstår å ha fått:
– Perverst, respektløst, dissekerte og vandaliserte flagg, ikke pent, flagg skal ikke brukes på denne måten, passer ikke inn før 17 Mai.
Ikke mye positivitet å hente blant forbipasserende nordmenn med andre ord.

president

Videre har han intervjuet presidenten for Norges Gardistforbund, Anders Bredesen, som følgelig er en ihuga nasjonalist. Det er heller ikke mye positivt å høre fra den kanten.
– Dette er brudd på all skikk og bruk for flagget, sier han. – Å tukle med proporsjonene er mer enn ugreit, fortsetter han og begynner å legge ut om at Norges Fotballforbund måtte kaste eller brenne 50 000 flagg i anledning en landskamp mellom Norge og Frankrike i 2010, etter at «vi» (Anders Bredesen & co) påpekte at proporsjonene var helt feil.
Synes nordmenn det er greit å kaste 50 000 flagg på grunn av at presidenten i Norges Gardistforbund mener at det var feil med proporsjonene? Neppe, tenkte jeg. Dessverre tok jeg feil.

Da jeg først leste gjennom denne artikkelen tenkte jeg ikke så mye mer over den, men etter en stund la jeg merke til at diskusjonen angående flaggtemaet spredte seg som pest i sosiale medier, i alle fall i mine vennekretser.
Der ble det tydeliggjort at det store flertall av mine «venner» støtter denne giftige holdningen. Det ble skrevet negativt om innvandrere mens flagget, landet og «stoltheten» vår ble hyllet som noe religiøst. Jeg har en del høner å plukke med dere som har slike holdninger.

En journalist, spesielt en som jobber i rikskanalen, har et stort ansvar når han skriver slike saker. Det er også hans ansvar at det han skriver om ikke blir vinklet på feil måte, som det ble denne gang. Mange journalister har en unik evne til å formulere artiklene sine slik at de går i favør deres egne meninger og holdninger, og flaggsaken er intet unntak.
Konsekvensene etter denne saken, spesielt med tanke på at den ble publisert like før grunnlovsdagen, gjør at hatpropoganda mot innvandrere og andre land, ideen om at «vårt land er bedre enn ditt» og ytringer som «liker du ikke landet vårt så kom deg ut herfra» sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier.

bonde

FrP blir nevnt. Det blir også bønder, som får overraskende mye sympati hver gang de er sinte for noe. Kanskje er det fordi bønder og landbruk i Norge er dypt romantisert gjennom TV-reklamer og reality-serier her i landet?

Kanskje er det på tide at nordmenn nedtoner stoltheten over sitt eget land? Å være litt mer åpen for endringer? Litt mer ydmyk.
Dersom du er tilhenger av fred er ikke nasjonalisme veien å gå.
Adolf Hitler var nasjonalist, det endte ikke godt for hverken han, hans nasjon eller nasjonene han foraktet.
De fleste kriger og borgerkriger som har vært de siste århundrer bygger på nasjonalisme og patriotisme. Det er derfor jeg mener slike holdninger er giftige.
Selv om denne flaggsaken kan ses på som en fillesak blant mange av de større utfordringene vi står ovenfor er det likevel en sak som ikke går ubemerket.

Anti-nazi

Det er ikke noe galt med å være stolt av å være norsk, for all del, JEG er stolt av å være norsk.
Problemer oppstår dersom man drar det lengre enn dette, hetser andre nasjoner og utvikler en fremmedfrykt for det som er nytt og ukjent. Vi nordmenn utmerker oss dessverre veldig ofte på dette punktet. Vi er vanedyr og liker ikke forandringer. Liker ikke å måtte tilpasse oss.

Jeg oppfordrer alle som har lest denne kommentaren til å prøve likevel, å komme dere ut av komfort-sonen og oppleve nye ting med en positiv holdning. Utvid horisonten deres.
Vær stolt av å være norsk, men ikke på bekostning av andre!

Utdrag fra en artikkel om «banal» nasjonalisme på Wikipedia

« Banal nasjonalisme refererer til de hverdagslige fremstillinger av den nasjonen som bygger en innbilt følelse av nasjonal solidaritet og tilhørighet blant mennesker. Begrepet er avledet fra Michael Billig sin bok med samme navn. I dag brukes begrepet primært i faglig diskusjon om identitetsdannelse og geopolitikk.

Eksempler på banal nasjonalisme inkluderer bruk av flagg i dagligdagse sammenhenger, sportsbegivenheter, nasjonale sanger, symboler på penger, populære uttrykk og vendinger, patriotiske klubber, bruk av underforstått samhørighet i den nasjonale pressen, for eksempel bruk av begreper slik som statsministeren, været, vårt team, og divisjoner i «hjemlige» og «internasjonale» nyheter. Mange av disse symbolene er mest effektive på grunn av deres konstante repetisjon, og nesten subliminale natur. »

Albert-Einstein

Nationalism is an infantile disease. It is the measles of mankind.
– Albert Einstein

Ansvar over frihet?

Eller frihet under ansvar. Det har vært en omstridt diskusjon om hvem som hadde det «øverste ansvar» for at beredskapen til politiet og handlekraften til regjeringen sviktet både før, og under den 22. juli i fjor. En ting er å ta ansvar for egne handlinger, det kan jeg respektere. Det som provoserer meg mest er når noen regelrett tar ansvaret fra hendene på andre, og argumenterer i ettertid for at ansvar betyr mer makt.

- Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet, slår Statsminister Jens fast i sin tale i Oslo domkirke to dager etter hendelsene. Dette utsagnet kan jeg si meg enig i. Dessverre kommer ikke denne denne uttalelsen til å følges opp. Gammel vane vond å vende, også for APene. Derfor vil jeg bemerke noe grunnleggende: Mer demokrati er ikke det samme som mer makt, mer overvåking, flere lover og mer byråkrati!

Under 22. juli-høringen svarte Jens på spørsmål fra Stortingets konstitusjons- og kontrollkomité og opposisjonen. Svarene han avga var langt ifra tilfredsstillende.

Jens: - Hvordan skal vi forbedre det som sviktet 22. juli? En samlet regjering har tatt tak i de problemstillingene kommisjonen peker på. Det viktigste er ledelse. Vi må endre holdninger og kultur, selv om det tar lang tid, sier Stoltenberg. Han fortsetter:
- Det viktige nå er at vi er fast bestemt på at beredskapen ligger i hendene på ledere som har tydelige mål og som er beredt på å samarbeide på tvers av etater. Det øverste ansvaret for at vi oppnår disse målene ligger i regjeringen, og dermed hos meg.
- Ansvar handler om mange ting. Jeg tar ansvar ved å få fakta på bordet, lære av dem og sørge for tiltak og handling.
Her uttaler han seg nok en gang ved å ta ansvar for handlinger – eller mangel på handling, som ikke er hans. For meg virker det som om denne mannen ikke har gjort seg kjent med ordets betydning. Etter slike tillitsbrudd kan man ikke bli sittende som sjefen over alle sjefer og grafse til seg mest mulig ansvar. Har man ikke skyldfølelse, har man heller ikke rett til ansvar, som ifølge Jens selv fører til makt. Nok en gang er det viktig å få med seg at tiltak, i politisk forstand, ikke kan assosieres med handling! Mitt forslag til Statsministeren er: stå fast ved din uttalelse om mer demokrati, eller gå av.

Ledere og deres lover dreper individets samvittighet ved å fjerne ansvaret for egne handlinger. -Benjamin R. Tucker mfl.

Tiltak

Et ord som er hyppig brukt av ymse stortingsrepresentanter. Spesielt populært er det om mandatet trenger å bortforklare en sak, hvor det gitte parti har gjort feil, eller ikke har lyst til å svare på spørsmål fra pressen. «Vi har satt i gang tiltak».

Her ser vi statsministeren sliter med å gjøre rede for seg, så han setter i gang med å avklare hvor mange tiltak som er påbegynt.
La oss få på det rene at det å snakke om tiltak ikke er det samme som å skape resultater. Det er heller ikke et verdig svar på tiltale. Store ord og mangel på handlekraft er i grunnen ikke særlig attraktivt.

Det kan jo tenkes at det byr på problemer for en minister, som aldri har skaret veden sin selv, å sette seg inn i arbeiderklassens posisjon. Ergo, hviler det ingen tvil om at dette ville være et tiltak for akademikeren. Et påbegynt tiltak.

Viktige personer iført dress og frakk, med livvakter bak seg døgnet rundt, som styrer eiendom, politi og forretninger. De kaller seg for familie, uten å være i nær slekt med hverandre, krever inn penger og sender ‘kreditorer’ etter oss som knuser drømmer eller kneskåler om man ikke har hoster opp noe der og da. Hva minner dette deg om?