Forfatter
Sosialt

      

  


Kategorier
Diverse

Irritasjon

Drittvær

Alle snakker om været når de ikke har annet å si, men jeg har jammen noe å si om været; for noe dritt!
Hvor blir det av sola? Og hvor er den milde sommerbrisen?
Det er nesten midten av juni og vi har ennå ikke hatt en eneste dag med nevnte værfenomener. I stedet har vi blitt bombadert med plaskregn, og vinden er like kald og kraftig som i februar.
Men det er greit det ‘vær’. Det er faen meg greit! I kveld stikker jeg på solarium!

Bildet er fra en tur på Skjørstadhovden for ei uke eller to siden.
1432818036593

Derfor bør du kaste printeren ut av vinduet

Hva er mer irriterende enn små barn som hylgriner på den lange flyturen til syden? Ja nemlig; en printer som ikke fungerer!
Printer-photo

Har du egentlig vært borti en printer som fungerer i det hele tatt, sånn over tid? Det har ikke jeg iallefall, og jeg har faktisk vært borti en del printere.
Den som påstår at printerne har kommet fra helvete for å gjøre livet vårt surt overdriver ikke.
Canon, Brother, HP, Samsung, Xerox, Konica Minolta. Det spiller ingen rolle hvilken merkevare det er. Du kommer til å få trøbbel uansett. Mitt råd er at du holder deg så langt unna printere som mulig.

Dersom du absolutt har nødt til å skrive ut noe, gjør det på biblioteket eller et annet offentlig sted, hvor du slipper å reparere printeren når papiret setter seg fast, og alt begynner å gå i stykker. Selv om det koster deg 10kr per ark å skrive ut er det definitivt verdt det. Det å slippe frustrasjonen ved at en printer slutter å fungere kan ikke måles i penger.
Hvis du likevel er så uheldig at du allerede eier en ødelagt printer, skal jeg her forsøke å gi deg en kjapp, generell innføring i feilsøking på printere og hva du kan gjøre for å løse problemet.

De vanligste feilene på en printer kan være:

1. Drivere

Driverne som fulgte med CD-en fungerer ikke. Søk på Google etter skriver-modell og «driver» og last dem ned fra internett. Eksempel: «HP deskjet 9000 driver».
Driverne jeg lastet ned fra internett fungerer ikke. Forsøk med en annen, alternativ driver.
Jeg finner ikke driveren til min printer på internett. Kast printeren ut av vinduet. (Eventuelt kan du ringe kundeservice for å kaste flere penger ut av vinduet.)

2. Blekk

Det er lekasje på én eller flere av blekkpatronene. Tørk opp sølet med papir og alkohol. Dersom det har kommet mye blekksøl inn i selve printeren er det best å kaste den ut vinduet.
Det er tomt for fargeblekk, men mye svart igjen. Jeg kan likevel ikke skrive ut uten farger. En del printere nekter å skrive ut (selv i svart/hvitt) dersom det er tomt for en eller flere farger. Kast den ut vinduet.
Jeg får melding om at det er lite eller tomt for blekk selv om det er mye blekk igjen. Prøv å ta ut blekkpatronene og rens kontaktflatene både på blekkpatronen og inne i printeren med en Q-tips eller lignende. Sett så blekkpatronene forsiktig tibake på plass, og lukk dekselet. Hvis det fortsatt ikke fungerer bør du kaste den ut vinduet.

3. Nettverk og USB-tilkobling

Jeg har koblet printeren direkte inn i PCen ved hjelp av en USB-kabel, men ingenting skjer. Gå til Start -> høyreklikk på Datamaskin og velg Behandle -> Enhetsbehandling. Høyreklikk på printeren og velg Oppdater Driverprogramvare. Velg den riktige driveren og installer.
Printeren finnes ikke i Enhetsbehandlig. Sjekk om USB-kabelen sitter løst, eller prøv en annen kabel.
Jeg har koblet printeren til nettverket og gitt den en statisk IP-adresse, men kan ikke finne den på nettverket.
Gå inn på Start -> Enheter og Skrivere og legg til skriveren manuelt.
Jeg har lagt til skriveren manuelt og installert riktige drivere, men utskrift fungerer ikke. Kast printeren ut vinduet.
Jeg har en printer med trådløst nettverkskort og sliter med å sette den opp i det trådløse nettverket. Dra ut kontakten til printeren, ta et godt grep rundt den, og bær den med deg til andre etasje (eller høyere) i huset. Åpne vinduet på vidt gap, ta springfart, og kast printeren så langt du klarer.

4. Utskriftskvalitet

Innstillingene er riktige, men printeren skriver ut med dårlig kvalitet. Sjekk hvordan prosedyren er for å rense skrivehodene i printeren. Kjør renseprogrammet 3 til 5 ganger.
Jeg har renset skrivehodene men utskriftskvaliteten er like dårlig. Forsøk en annen driver. Hvis det fortsatt er trøbbel bør du kaste den ut vinduet.

5. Papir

Blekket tørker ikke på papiret og renner utover. Bruk en annen papirtype. Type «Vanlig» er som regel best å bruke på de fleste printere.
Papiret har kjørt seg fast så det går ikke an å skrive ut. Slett utskriftskøen og fjern papiret som har kjørt seg fast.
Jeg har fjernet alt papiret som har kjørt seg fast, men når jeg skriver ut kjører det seg fast igjen. Dette er et perfekt tidspunkt å kaste printeren ut av vinduet.

6. Uforståelige feilmeldinger

Bare kast den ut vinduet!

Oppdalinger er rare dyr

I dag var dagen jeg skulle begynne å flytte fra kjellerleiligheta til førsteetasjen der jeg bor. Men de som skulle flytte ut derfra har ikke flyttet ut ennå så det må jeg egentlig bare drite i.

Det går ikke så fort med folk her på Oppdal. De trenger litt tid til å tenke over både det ene og det andre, før de foretar seg noe som helst. Oppdalinger kan sammenlignes med politikere på mange punkt. Jeg skal gi dere et eksempel.

Det var en gang en kone som hadde bestemt seg for å flytte husnummeret på huset sitt fra østveggen til nordveggen. Hun har tatt beslutningen helt selv og er meget stolt.
Hun spør mannen sin om hjelp. Dette er tross alt en meget krevende oppgave, i tillegg til at alle som berøres av det må få ytre sin mening. Mannen kommer og sier at han ikke synes at husnummeret skal bytte plass, og da blir kona usikker på det hele, og løper for å spørre naboene for flere innspill.
Naboene vet ikke helt, men byr gjerne på en kopp kaffe mens de tenker, selv om de er totalt nøytral når det kommer til husnummerplassering. Kona sier at hun tar gjerne en kopp kaffe, men at hun ikke kan bli så lenge.
Etter 5-6 timer med prat om gardiner og pølser og jakker og dyner og fæle ting som har skjedd med folk og fæle folk det har skjedd fæle ting med, reiser kona seg og spør igjen hva de synes om husnummeret. Naboene holder på sitt og sier at de ikke vet helt riktig. Kona går hjem klokken 23. Hun sliter med å få sove.
husnummer
Dagen etter er det tid for kona å ringe barna sine som bor et helt annet sted enn Oppdal for å spørre om hvor de synes husnummeret skal henge. Sønnen sier at han ikke husker riktig hvordan det ser ut på tomta til barndomshjemmet, mens dattera unngår spørsmålet om husnummer og begynner å snakke om frisyrer. De snakker om frisyrer i 3 timer og glemmer tid og sted.

En uke passerer, og kona har glemt alt om plassering av husnummeret, helt til en dag, da mannen kommer bort til henne og sier at det kanskje kunne vært greit å flytte det husnummeret likevel. Det hadde tross alt syntes mye bedre fra veien dersom det hang på nordveggen. Da ler kona og sier at det kommer ikke på tale. Husnummeret henger da fint der det henger, og de trenger da ikke å lage så mye oppstyr på grunn av plasseringen av et husnummer. Mannen synes det er et utfyllende og greit svar, selv om han egentlig ikke spurte om noe.
Husnummeret levde lykkelig på østveggen slik som det alltid har gjort, i alle sine dager.

Auto-subscribe!

For noe jævla dritt!

Det hele startet med tjenesten Sony har på sin Playstation 4, nemlig, Music Unlimited. Nysjerrig som jeg er, starter jeg dette programmet før noe annet, det er jo tross alt preinnstallert – og er det en ting jeg har savnet å ha på spillkonsoll, så er det et musikkprogram a’la Spotify.

Med en gang ser jeg at dette er en tjeneste man må betale månedlig for, men etter et ordtak jeg prøver å leve etter (alt må prøves, helst to ganger), bestemmer jeg meg for å prøve ihvertfall 30 dager. Alle felt fylles ut, navn, adresse, kjønn og bankkortinformasjon – og vips så har jeg Music Unlimited.

Jeg forstår fort at dette ikke er noe for meg, når «Top 100 Rock & Metal» inneholder sanger som Amy McDonald – This is the life (akustisk versjon, vel og merke), Staut – Sjå Sole og Åge Aleksandersen – Levva livet. Etter at spillelisten fikk navnet «Rock & Drittmusikk» her i husstanden, ble Music Unlimited fort en ubrukt tjeneste på min PS4.

Greia med meg, er at jeg har en egen e-postkonto for ting som dette, der det kan regne inn så mye reklame og spam det bare vil, for jeg sjekker den, enkelt og greit, ikke.

Nå, 4 måneder etter at min PS4 kom i hus (3 måneder etter at prøveperioden på Music Unlimited gikk ut) har jeg funnet ut at jeg har brukt 267 kroner på en tjeneste jeg prøvde i en dag eller to, og det, kjære leser, er 3 halvlitere med øl jeg like gjerne kunne ha tømt i do.

Jeg er ikke ute etter å klandre noen for dette, jeg mener heller ikke at det er noen andres feil enn min egen (faktisk kudos til de som har funnet ut at de kan tjene penger på dette lovlig) – men jeg blir lettere forbannet over at dette er en greie som mange av dagens tjenesteleverandører bruker, for jeg er av typen som må prøve ALT!

 

– P

Toll og MVA

Skal man bestille en vare fra utlandet må man først ut med varens egentlige pris, som for øvrig pleier å være mye rimeligere enn om man skal ha en identisk vare i fedrelandet. Dette er likevel bare det første stykket av kaken med utgifter man har i vente. I tillegg kommer frakt, tollgebyr og merverdiavgift. Toll og merverdiavgift? Som om vi ikke betaler mer enn nok fra før til diffuse formål.

tullen_tull_lernacken_malmoe_oresundsbron_smuggling_smugglare_manniskosmugglare

Merverdiavgift. Populært kalt moms i grisgrendte strøk. Enkelt forklart, en fjerdedel av varen du bytter til deg mot penger, må betales en gang til. Når du kjøper fire eksemplarer av det samme produktet har du betalt nok til å få det femte gratis, men det får du altså ikke. Det kalles hierarki, og du er lavest på rangstigen.


Scenario:

La oss si at du vil bestille en vare fra Tyskland som koster 300 NOK. Du trykker på «gå-videre-knappen» i nettbutikken. Her finner du ut at fraktkostnaden til Norge kommer på 159 NOK. Greit nok, tenker du. 459 NOK for en vare som koster 700 NOK på senteret er da ikke ille. Du taster inn kredittkort-informasjonen din, og venter. Du venter og venter. 7-10 dager senere får du brev fra posten om at pakken er ankommet ditt lokale postkontor. Det tok sin tid, men jeg sparte i det minste 341 NOK, tenker du, og spaserer ned til postvesenet. Du gir dem hentelappen, og en av de ansatte går for å lete etter en pakke med ditt navn på. Personen kommer tilbake med en brun pappeske og legger den på disken. Akkurat da du skal til å ta tak i pakken, som er kjøpt og betalt på ærlig vis, sier den ansatte; – Det blir 176 kroner takk! Du prøver å forklare betjeningen at varen allerede er betalt, men til ingen nytte. Toll og MVA kommer i tillegg, blir du fortalt. Du blir pent nødt til å punge ut dersom du vil ha med deg varen hjem. Når du kommer hjem, regner du ut hvor mye varen har kostet deg til sammen. 635 norske kroner. Det tok 10 dager fra du bestilte, til du mottok varen. På senteret koster den 700 NOK. Usle 65 NOK mer enn totalsummen på en identisk vare bestilt fra utlandet. Hva tenker du? Aldri mer! eller Jaja, det er vel bare slik..

Jeg skjønner at staten i verdens dyreste land trenger alternative kilder å sluke penger fra, siden det meste av produksjon er flyttet til asiatiske eller øst-europeiske land. I tillegg importerer de familier fra krigsherjede land som om de var billige Rolex-kopier fra Kina. Samtidig formerer de seg slik kongekrabbene har gjort i Barentshavet, og tar på seg de jobbene som vi ikke har tid til å sysle med. Det jeg ikke skjønner, er at i underkant av fem millioner mennesker finner seg i denne politikken. Vi kommer ingen vei uten å produsere noe!

Ser vi oss rundt på en helt vanlig dag, merker vi fort hvem som står for det meste som produseres. Ikke stortingsrepresentanter. Ikke advokater. Iallefall ikke etater med byråkrater. Men arbeidsinnvandrerne. Nemlig. Vi må ha hjelp til å bygge videre på det landet vi en gang for lenge, lenge siden har bygget helt selv. Med egne hender. Bestefar. Dine besteforeldre. De kan ikke bygge lengre. Du og jeg har ikke tid til å bygge lengre. Derfor trenger vi hjelp utenfra.

Det er alltid for sent å snu

Vinteren er lang her i dette lange land. Kulde, mørketid, og visse forholdsregler må tas. I tide.

Det er aldri for sent å snu, trodde du.

 

Stiv som en påle

Stiv som en påle

Sannheten er at om man setter seg inn i en bil som ser slik ut, lukker døra, og håper den skal tine som smør i møte med en varm kniv, da er det allerede for sent.

Dersom det tar tid å åpne opp døra fra utsiden, ikke sett deg inn og lukk igjen døra mens du prøver å få start. Da forlenges nemlig hendelsesforløpet.

Hvis du likevel har trosset denne anbefalingen, revet opp døra, hoppet inn og smelt igjen bildøra, har du to muligheter:

  1. Knuse ei rute og krabbe ut
  2. Vente

Om du gjør om meg, og som alle andre med selvbeherskelsen i behold og velger å vente, burde du forberede deg på følgende punkter:

  • Fryse
  • Komme for sent på jobb

Når du omsider har kommet deg på jobb, sett deg så ned og skriv et trivelig blogginnlegg mens du får tilbake følelsen i fingre og tær.