Forfatter
Sosialt

      

  


Kategorier
Diverse
Pinng

Pinng

Hei. Jeg er eieren av denne siden. Dersom du har tilbakemeldinger kan du nå meg på e-post: pinng@myggmelk.com

Snart jul

Julevasken tok jeg i dag, julegavene gjør jeg ferdig i morgen, men julebaksten får vente. Jeg skal bake, men dere må nok vente til dommedag først. Hvis jeg ikke dør en grusom død med radioaktive kakerlakker som graver seg inn i hjernebarken min den 21 desember, så skal jeg bake. Tilbake til julevasken. Dassen lukter sitron og kåken skinner like flott som skallen min. Jeg er fornøyd med resultatet. Have a look!

Stjernene


Super duper


Besøk og greier


Ka ‘ching

Pinng gjør ting han ikke liker!

Det finnes mange ting jeg ikke liker, eller rett og slett ikke synes noe om her på mor Tellus. Likevel har jeg alltid hatt lyst til å åpne sinnet og kanskje snu dette hatet til noe jeg kan leve med. Derfor begynte jeg å fundere og sjonglere med tanker som: Kan jeg gjøre disse tingene? (Ja, selvfølgelig.) Vil jeg gjennomføre dem med stil? (Ja, åpenbart.) Jeg ble mer og mer ivrig etter å oppsøke det hittil ukjente, og det tok ikke lang stund før jeg hadde overbevist meg selv. Dette skulle jeg, ikke bare prøve, men også fullføre.

Kle meg pent
Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke alltid vært den flinkeste til å kle meg. Det bestemte jeg meg for å endre på, av tre grunner. Jeg er eldre, jeg har råd, og det hjelper på selvtilliten. Dressjakker og gensere uten hull og rifter er ikke lenger et sjeldent syn på meg!

Gå på fjellturer
Fjellene omringer meg på alle kanter. Hvorfor ikke bestige toppen av disse gigantiske gråsteinene? Det ble en tur til Nonshøa i oktober og en til Skjørstadhovden i november. Det er ikke godt å vite hvilken topp som står for tur!

Jogge etter jobb
I september startet jeg med denne aktiviteten, som bestod av intervaller med rask jogging supplert og inkludert med armhevinger. 1min jogging, 10 armhevinger, 30sek pause. I begynnelsen var det 10 minutter intensivitet som gjaldt. Etterhvert krøp jeg opp noen hakk og det ble 15-17 minutter. Jeg trivdes med dette egenkomponerte programmet, og følte gradvis fremgang. Dessverre kom snøen, isen la seg, og det ble umenneskelig å fortsette. Planene ligger derfor klare til solen titter frem igjen!

Spise havregrynsgrøt til frokost hver dag
Denne var tøff. Jeg har aldri likt havregrynsgrøt, men skulle altså prøve dette svineriet av klissete fiber med konsistens som nyrunket grisesperm, hver dag! Det første jeg måtte gjøre var å overvinne smaksløkenes enevelde. Munnen måtte herdes, og en uke etter, med spiseskjeen presset langt ned i gapet på et skeptisk hode, ble det nesten en rutine. Nå kan jeg spise det som om det var risengrynsgrøt. Jeg spiser det til frokost hver eneste dag, og det smaker absolutt ingenting! For smakens skyld anbefales det å skjære opp en banan å blande inn i grøten, eller strø et lag med rosiner på toppen!

Ta eksamen
Etter videregående gjenstod det tre eksamener som jeg ikke fikk sjansen til å ta. Etterhvert som månedene og årene gikk forbi, ga jeg mer og mer blaffen i disse prøvene. Det var helt til jeg fikk denne bisarre ideen: Hvorfor ikke ta dem som privatist? Jeg meldte meg opp, betalte gebyrene og ventet. To måneder senere (nåtid) har jeg fullført to av dem, så nå gjenstår det bare én!

Solarium aka «homsegrill»
Minus 20 og mørke så svart som dagen er lang gjør noe med en stakkars skrott. Jeg vet hva som sies om solarium, og at det bare er kvinnfolk som bruker sengene 80% av tiden. Dessuten er det kreftfremkallende og dyrt, i tillegg blir brunfargen falsk og tilgjort. Uansett, ingen av disse ryktene om overdreven bruk gjelder i mitt tilfelle. Jeg prøvde det for å få i meg et par D-vitaminer og for å bli mindre zombie i mørke-månedene. Gjett hva, det funker som faen!

Kom gjerne med forslag om flere ting jeg kan gjøre, om du kjenner meg godt nok til å vite hva jeg misliker!

Bird Yolo – Part 2

Legenden vender tilbake. Hva vil han denne gang? Hvorfor dukker han stadig opp i ymse sprekker eller hull rundt om i leiligheten, for så å fordufte i løse luften? Det var skremmende å bli møtt til dette blikket da jeg skulle gjøre mitt fornødne. Jeg har imidlertid gjort litt risørtsj, og funnet ut litt av hvert om denne mystiske krabaten.

Etter nøye gransking av spor, og superenkel forskning på lavt nivå, har jeg gjort meg bedre kjent med ostedjevelens rutiner og væremåte. Om noen husker så langt tilbake i tid som til slutten av november, da jeg så de første banebrytende sporene. Det var brødsmuler, nærmere sagt knekkebrødsmuler. Jeg tok noen prøver av smulene og tok dem med til kjøkkenbenken for å kjøre i gang et par tester. Men testresultatene var ikke oppmuntrende.

Det virket nemlig som om knekkebrødsmulene stammer fra meg. Det betyr altså at jeg skal ha smurt meg et knekkebrød med Jarlsbergost, og deretter skal jeg utrolig nok gått og vaset over stuegulvet slik at smulene fikk spre seg som ild i tørt vannglass utover hele leiligheten. Jeg vet det høres uvirkelig ut, og jeg trodde heller ikke på disse påstandene selv, derfor dobbeltsjekket jeg for å være på den sikre siden. De nye testene hadde heldigvis en annen historie på lur. Det var små mus, med motorsykler, fra planeten Mars som var synderne. Jeg sitter med håndfast bevis, i og med at musene slurvet, og mistet en mikroskopisk ostebit like ved smule-åstedet. Man trenger ikke være rakettforsker for å vite at rotter med motorsykler på Mars er glad i ost.

Men selv etter all denne testingen, har jeg ennå ikke noe nytt på det gule fjærkreet. En stund trodde jeg at han rett og slett var for smart for meg, helt til jeg så dette.

Var dette en av Bird Yolos venner, eller opererer han alene? Det eneste jeg visste der og da, var at den nebbete rødskallen befant seg inne i vaskemaskina mi, og at han skulle hete Bro Mojo.

Selv om jeg i realiteten sitter igjen med flere spørsmål enn svar, er jeg fornøyd med fremgangen jeg har gjort i henhold til saftige avsløringer. Dette bygger bare opp under teorien om at forskning, og andre former for dyptgående graving, fungerer.

Fortsettelse følger …

Advent

Det gikk fort. Her er den. Juletiden og julehandelen har startet. Barna synger salmer og de voksne unner seg en ekstra tur på vinmonopolet. Det er snart jul.

Ansvar over frihet?

Eller frihet under ansvar. Det har vært en omstridt diskusjon om hvem som hadde det «øverste ansvar» for at beredskapen til politiet og handlekraften til regjeringen sviktet både før, og under den 22. juli i fjor. En ting er å ta ansvar for egne handlinger, det kan jeg respektere. Det som provoserer meg mest er når noen regelrett tar ansvaret fra hendene på andre, og argumenterer i ettertid for at ansvar betyr mer makt.

- Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet, slår Statsminister Jens fast i sin tale i Oslo domkirke to dager etter hendelsene. Dette utsagnet kan jeg si meg enig i. Dessverre kommer ikke denne denne uttalelsen til å følges opp. Gammel vane vond å vende, også for APene. Derfor vil jeg bemerke noe grunnleggende: Mer demokrati er ikke det samme som mer makt, mer overvåking, flere lover og mer byråkrati!

Under 22. juli-høringen svarte Jens på spørsmål fra Stortingets konstitusjons- og kontrollkomité og opposisjonen. Svarene han avga var langt ifra tilfredsstillende.

Jens: - Hvordan skal vi forbedre det som sviktet 22. juli? En samlet regjering har tatt tak i de problemstillingene kommisjonen peker på. Det viktigste er ledelse. Vi må endre holdninger og kultur, selv om det tar lang tid, sier Stoltenberg. Han fortsetter:
- Det viktige nå er at vi er fast bestemt på at beredskapen ligger i hendene på ledere som har tydelige mål og som er beredt på å samarbeide på tvers av etater. Det øverste ansvaret for at vi oppnår disse målene ligger i regjeringen, og dermed hos meg.
- Ansvar handler om mange ting. Jeg tar ansvar ved å få fakta på bordet, lære av dem og sørge for tiltak og handling.
Her uttaler han seg nok en gang ved å ta ansvar for handlinger – eller mangel på handling, som ikke er hans. For meg virker det som om denne mannen ikke har gjort seg kjent med ordets betydning. Etter slike tillitsbrudd kan man ikke bli sittende som sjefen over alle sjefer og grafse til seg mest mulig ansvar. Har man ikke skyldfølelse, har man heller ikke rett til ansvar, som ifølge Jens selv fører til makt. Nok en gang er det viktig å få med seg at tiltak, i politisk forstand, ikke kan assosieres med handling! Mitt forslag til Statsministeren er: stå fast ved din uttalelse om mer demokrati, eller gå av.

Ledere og deres lover dreper individets samvittighet ved å fjerne ansvaret for egne handlinger. -Benjamin R. Tucker mfl.

Alle skal få, melk

En gledelig nyhet for innbyggere i Brussel og omegn. Melkebøndene mener at literprisen på melk er så lav, at de spruter like gjerne den næringsrike væsken rett inn i gapet ditt gratis. Noen av de første som var på stedet for å hente sin del av kaken, var opprørspolitiet, som holdt andre tiggere på avstand med batongene sine. «Det er ikke hver dag vi får slike uimotståelige tilbud, og da gjelder det å slå til!», sier en av politiets talsmenn i den Belgiske hovedstaden. De skryter av at de allerede har skaffet seg over 15 000 liter, som de har samlet i store septiktanker, for å senere dele melken likt mellom hver tjenestemann på tradisjonelt, demokratisk vis.

Ivrige politistyrker mottar styrkedråpene sine

Kilde: Vg.no

Eksamensnerver

I morgen er det tid for eksamen igjen, og forhåpentligvis kommer jeg meg gjennom med et snev av ære i behold, til tross for at jeg ikke har vist interesse for å lese spesielt mye. Dette blir den første av to eksamener i høst, og én til våren. Det forundrer meg ikke om jeg skulle finne på å ta frem boken litt oftere når solen vender tilbake, og blomstene spirer på ny. Det er anstrengende å lese i mørket …

Nostalgi

Helgen er snart forbi, og en ny uke står for tur. Like før jeg finner senga vil jeg dele noen bilder fra tiden min i forsvaret, og tenkte derfor å avslutte søndagen med et lite tilbakeblikk.

To kjekke gutter som fotograferer hverandre på toalettet.


Hello Kitty-kommandant Søvik til tjeneste.


Blankpolerte sko? Ingen sak. Blankpolert skalle derimot …


Baller av stål, og maling.


Serviceinnstillingen er det ikke noe galt med.


Ansiktsmaske for ekte menn.

Bekjente skaper bekjentskaper

Lørdag. Dagen etter dagen. Kanskje en dag hvor man har vært ute og hilst på diverse folk. Noen lørdager vil man helst bare glemme. Andre blir historiske.


Det er flott å kunne møte nye personer. Man kan stå der å prate hemningsløst om alt og ingenting, uten at det byr på store sosialvitenskapelige utfordringer. Til å begynne med ligger det en pinlig stillhet over samtalen. Det pratende paret finner etterhvert ut at de har én felles venn, eller flere. På dette tidspunktet blir praten fort løsere, og barrierer blir brutt opp som en makrellboks under hungersnød.

Felles interesser, og felles venner spiller absolutt en høy rolle når man bestemmer seg for hvem man vil ringe tilbake til dagen derpå. På denne måten inneslutter vi oss i et miljø, som setter en stopper for kreativitet og personlig utvikling.
Er vi for opptatt av hvilke omgivelser vi vanker i?

Bird Yolo

Det som skjer det skjer. Jeg er ikke overtroisk, heller ingen fan av åndenes makt på TV Norge. Men av og til kan man bare ikke forklare hva som står bak slike ulogiske hendelser. Her er historien.

Det skjedde på amerikanernes egne thanksgiving. Klokka slo fire, og jeg var akkurat ferdig på jobb. Idet jeg startet bilen, ble jeg svimmel og uvel. Da slo det meg. Et eller annet var ikke som det skulle være. Det var allerede mørkt, og jeg ville bare komme meg tilbake til nerdehula mi i en fart. Men den tanken varte ikke lenge. Jeg startet bilen. Mens jeg kjørte hjem, hoppet det plutselig en skapning ut i veien, og veivet med armene. Heldigvis fikk jeg bremset ned i tide, slik som en dyktig sjåfør skal kunne. Jeg hadde tross alt tatt intensivkurs i bilkjøring tre år tidligere. Mannen, som nesten tok livet av seg på min samvittighet, så ikke særlig berørt ut av det hele. Han gliste, og viftet med hendene som om han akkurat hadde blitt frelst. Jeg satte bilen i andre gir og kjørte videre.

Continue reading