Raumarock 2015
Årets tredje – og muligens siste rockefestival hvor jeg jobber er unnagjort. Lille Raumarock imponerte med artister som Status Quo, deLillos og Backstreet Girls.
Til sammen var det ca. 6000 besøkende inne på festivalområdet, nesten tre ganger så mange som er bosatt på Åndalsnes.
Jeg var sjåfør hele helgen, men fikk likevel med meg de fleste konsertene.
Natt til søndag kjørte jeg Arne Sæther (Raga Rockers) til Sjøholt Hotell, som han eier sammen med kona si, hvor jeg fikk omvisning av henne og et bilde sammen med ham. Flotte folk som jeg håper å treffe på ved en senere anledning.
Malakoff 2015
Den 17-19 juli jobbet jeg som frivillig på Malakoff. Da fikk jeg endelig sett Millencolin live, og ikke minst et gjensyn med Honningbarna!
Det ble ikke tatt så mange bilder denne gangen, men legger ved noen video-høydepunkter:
Ny bærbar PC omsider
Tida har kommet for å bytte ut den 8 år gamle traveren som jeg har hatt siden jeg gikk IKT-linja på videregående. Selv om den har blitt hyppig brukt frem til nå så føler jeg at jeg trenger noe som er raskere til jeg skal tilbake til skolebenken i slutten av august.
Råskinnet ble bestilt hos netonnet.no, som jeg liker best av slike nettbutikker.
For den som er teknisk kompetent er det en MSI GE72 2QF med støtte for 4k over DisplayPort. Jeg har sjekket og funnet ut at denne flate lille dingsen har bedre ytelse i spill enn min stasjonære.
Den kommer godt med når jeg skal bo på et lite (og sikkert trangt) internat i Lillehammer et år!
Slenger ved et bilde av den gamle også til slutt, fordi den fortjener det.
Tons of Rock 2015
Jeg var så heldig at jeg fikk jobbe som frivillig på Tons of Rock i år, som sjåfør. Festivalen på Fredriksten Festning i Halden, som startet på torsdag ble som jeg hadde forventet; helt fantastisk!
Med band som Twisted Sister, In Flames, Backyard Babies, Seigmen og DumDum Boys på tapeten sier det seg selv at alt lå til rette for en herlig langhelg med musikkopplevelser. Heldigvis var været stort sett bra, med noen få unntak. Men selv om det regnet satte ikke det noen demper på hverken artistene eller publikum.
Så møtte jeg mange kule folk i forbindelse med jobbinga som jeg trolig ellers ikke ville møtt. Jeg skal definitivt søke om å være frivillig på ToR igjen til neste år!
Etter at jeg var ferdig med å jobbe på søndagen stakk jeg en tur til vakre Hvaler i solskinnet for å sjekke hvordan det så ut der. Det endte med overnatting på strand-campingen «Storesand», før jeg reiste hjemover igjen på mandag.
Drittvær
Alle snakker om været når de ikke har annet å si, men jeg har jammen noe å si om været; for noe dritt!
Hvor blir det av sola? Og hvor er den milde sommerbrisen?
Det er nesten midten av juni og vi har ennå ikke hatt en eneste dag med nevnte værfenomener. I stedet har vi blitt bombadert med plaskregn, og vinden er like kald og kraftig som i februar.
Men det er greit det ‘vær’. Det er faen meg greit! I kveld stikker jeg på solarium!
Bildet er fra en tur på Skjørstadhovden for ei uke eller to siden.
DIY: Lag ditt eget flagg
Det nærmer seg 17. mai, og i den anledning ville jeg lage meg et flagg. Jeg søkte litt på nettet og fikk noen idéer om hvordan det kunne gjøres.
Dette er ikke den eneste metoden å lage flagg på, men kanskje er det en av de peneste? Det er heller ikke så vanskelig, og man kan bruke nesten hvilket som helst type tøy sammen, men ta i betraktning at tynnere tøy er vanskeligere å jobbe med.
Her har jeg brukt to forskjellige tøytyper og laget flagget dobbelt ved å sy sammen to flagg, slik at det ser penere ut i kantene.
Siden det er første gang jeg gjør noe slikt tok det meg ca 4 timer, men dersom jeg skulle gjort det igjen er jeg sikker på at det ville gått betydelig mye fortere.
Det første jeg gjorde var å rote rundt i kjelleren til jeg fant to passe store tøystykker i de fargene flagget skulle få. Rødt og svart.
Deretter målte jeg og satte strek diagonalt på det røde tøystykket, før jeg kuttet langs streken. Her anbefales det å bruke skjærelinjal og tøykutter eller lignende, men det fungerer fint med saks også.
Da satt jeg igjen med to røde trekanter.
Jeg klippet så ut to trekanter fra det svarte tøyet ved å legge de røde trekantene oppå som mal. Det er viktig å feste dem med nåler slik at ikke tøyet sklir rundt.
Da endte jeg opp med fire slike trekanter.
Så var det fram med symaskinen! Jeg la den svarte trekanten oppå den røde og sydde dem sammen på midten. Dette gjorde jeg med alle fire trekantene slik at jeg satt igjen med to flagg.
De to flaggene la jeg oppå hverandre med sømmen i midten vendt utover på begge sider (den skal vrenges), og satte nåler i kantene der ytter-sømmen skulle være.
Da det var gjort vrengte jeg flagget som et putetrekk og sydde over på midten slik at flaggene lå tett inntil hverandre uten å danne luftbobler.
Til slutt sydde jeg på ei lomme i kanten, slik at det kunne festes til ei stang. Flagget var nå ferdig. Solid og veldig pent i kantene.
Til stang fant jeg ei gammel stålampe som skulle kastes. Til å feste flagget på stanga tok jeg ledningen til stålampa og to kabelklemmer. Ledningen tredde jeg gjennom lommen på flagget før jeg satte den i klem inntil stangen.
Der henger det!
For å få det til å sitte godt i flaggstangholderen (som er laget for standard flaggstenger) viklet jeg litt anti-skli rundt stangen i bunn. Det sitter som støpt!
Takk til bestemor for lån av symaskin og hjelp med det «tekniske»!
Lykke til alle som skal prøve å lage flagg!
Jeg er en pirat
Ja, jeg er en musikk-pirat, en film-pirat, en spill-pirat og en programvare-pirat. Jeg laster ned og bruker underholdning og verktøy fra internett uten å betale for det.
Nå tenker du kanskje at jeg er en grådig jævel som nekter å bruke penger på saker og ting, eller at jeg rett og slett er kjempefattig. Kanskje mener du at jeg er kriminell.
Saken er at ingenting av dette stemmer. Jeg bruker mye mer penger enn gjennomsnittsforbrukeren på både musikk og annen underholdning. Jeg skal ikke sitte å påstå at jeg er rik, men jeg er iallfall ikke fattig nok til å kunne klassifiseres som fattig. Et kjapt regnestykke kan fortelle at jeg hvert år bruker omtrent 5-6000kr på spill, 1300kr på musikk, 1000kr på film og 300kr på programvare.
Så hvorfor piratkopierer jeg?
Som tallene over viser er jeg en ivrig forbruker av digital underholdning. Men det stopper ikke der. Hvis jeg skulle laget et tilsvarende regnestykke over hva jeg egentlig skulle betalt for av det jeg laster ned, tipper jeg at summen hadde havnet på mellom 30- og 40000kr i året. Med andre ord er jeg en stor-forbruker av digital underholdning.
Det er flere grunner til at jeg piratkopierer, og jeg skal gå i dybden på hver enkelt av dem slik at du får se det fra et pirat-perspektiv.
Den første grunnen er selvsagt; jeg har ikke råd.
Jeg har ikke råd til å bruke 40000 i året på digital underholdning. Jeg vil tro de færreste har det. Det rettferdiggjør derimot ikke piratkopiering.
Men hvis du tenker litt gjennom dette scenarioet, så skjønner du fort at jeg som allerede bruker såppas mye penger på digital underholdning er en viktig kunde for spillbransjen, musikkbransjen og filmbransjen. De lever på grunn av kunder som meg. Jeg burde bli tatt godt vare på av dem, siden jeg bruker mye penger på produktene deres.
Isteden forfølger disse gigantiske bransjene kundene sine og kaller dem kriminelle fordi de laster ned andre produkter uten å betale for dem. Er vi egentlig kriminelle? Det kommer jeg tilbake til litt senere.
Gode 33% av all underholdning jeg kjøper har jeg lastet ned og testet før jeg bestemte meg for kjøp. Dersom jeg aldri fikk testet disse produktene fullt ut er det tvilsomt at jeg ville kjøpt dem. Jeg er skrudd sammen slik at jeg er mye mer villig til å betale for noe dersom jeg ikke er nødt til å betale for det. Det betyr at dersom et produkt er veldig bra, og ikke har restriksjoner som en kjip betalingsmodell, DRM eller noe annet tull, så kommer jeg til å kjøpe det. Ja, du leste riktig. Jo friere jeg er til å bruke et produkt som jeg vil, jo større er sjansen for at jeg betaler for det. Ta modellen til Spotify for eksempel. Der har man en gratisversjon som fungerer veldig bra den dag i dag, selv om de har satt en 20-timers restriksjon oppå all reklamen. Men dette kan tolereres. Gratistilbudet har faktisk ført til at jeg har betalt for Spotify Premium siden 2011. Jeg har altså brukt veldig mye penger på musikkbransjen, men likevel presterer de å kalle meg kriminell fordi jeg laster ned musikk uten å betale for den andre steder.
Det som derimot ikke tolereres er om musikkbransjen klarer å presse Spotify til å fjerne denne gratis-muligheten for nye brukere. Siden tjenesten da ikke anses som god nok for meg, så hopper jeg av og går tilbake til MP3-tiden. Da mister de meg som kunde, og all musikk jeg hører på vil da være piratkopiert. Det vil medføre store tap for musikkbransjen dersom mange flere tenker det samme som meg.
Den andre grunnen er; intellektuell eiendom.
Intellektuell eiendom er ikke bærekraftig. Å ta eierskap i en tanke eller en idé er helt absurd.
Du kan kanskje spørre hvorfor jeg betaler for Spotify dersom jeg synes intellektuell eiendom er feil. Svaret er at jeg betaler ikke for musikken, men for tjenesten og funksjonene Spotify tilbyr.
En digital sang, en film eller et spill er alle oppbygget av bytes. Musikkbransjen kaller det tyveri dersom jeg laster ned – eller opp bytes på internett, uten å betale for dem.
Jeg kaller det tyveri å ta eierskap i noe abstrakt som underholdning på nettet.
Musikkbransjen sier at det å «stjele» en sang er det samme som å stjele en bil.
Sannheten er at man stjeler ingenting. Man kopierer sangen. Den opprinnelige sangen er fortsatt intakt. Dersom man stjeler en bil forsvinner bilen fra opprinnelsesstedet. Bilen kan ikke kopieres. Jeg har aldri sett en bil oppbygd av bytes. Har du?
Når det settes restriksjoner på bytes, hemmer det utviklingen. Det kveler kreativitet. Man tar eierskap i noe som er allemannseie. Patenter er intellektuell eiendom. Når en oppfinner finner opp noe vil man gjerne at de deler det de har funnet opp, slik at vi mennesker kan fortsette å utvikle oss, både teknologisk og som samfunn. Dersom oppfinneren tar patent og setter en prislapp på sin idé så betyr det at bare noen få vil få tilgang på oppfinnelsen. Dermed stagnerer samfunnet.
Hvis oppfinneren derimot gjør idéen sin tilgjengelig for alle så kan hvem som helst dra nytte av den og kreativiteten vil blomstre.
Ett eksempel på stagnasjon er patenter på navn. Å ta patent på et navn vil gjøre at ingen andre får bruke navnet til noe som helst, uten patenthaverens tillatelse. Det er intellektuell eiendom i praksis. Hva ville du gjort dersom du fant ut at noen hadde tatt patent på navnet til ditt produkt, og at du måtte bytte navnet eller betale en viss sum for å fortsette å bruke det?
Sanger, filmer og spill er også patenterte. Det gjør idéene mindre tilgjengelige. Men er det ikke nettopp tilgjengelighet på sitt produkt som er viktig for en artist eller en oppfinner? For når et produkt er tilgjengelig, så når det ut til flere. Vi pirater hjelper til med dette og utfører gratis markedsføring for deres produkter. Likevel kaller musikkbransjen oss kriminelle.
Den tredje grunnen er; underholdningsbransjen.
Jeg har allerede utredet en del av feilene til musikkbransjen i avsnittene over. Det må sies en gang for alle: musikkbransjen er ond. Det er et monster som tar idéene fra artistene og selger dem videre til oss, slik at den kan tjene seg enda større på intellektuell eiendom, som burde vært allemannseie.
Mange artister velger å gi ut sin musikk selv, uten en tredjepart, og det er flott. Det er de samme artistene som synes at det er positivt at låtene deles og blir mer tilgjengelig for folket.
Andre artister har blitt hjernevasket til å tro at de trenger et plateselskap. Med dagens teknologi er ikke det sant. Hvis man virkelig er en flink artist kan musikken spres på internett veldig fort, med god hjelp fra pirater som deler den videre.
Det samme gjelder filmbransjen og spillbransjen. Utgivere er en unødvendig tredjepart i dag, og det har de skjønt selv. Dermed prøver de å klamre seg fast ved å sette restriksjoner på underholdningen, og kaller meg og deg for kriminelle dersom vi ikke overholder disse restriksjonene. Helt siden kassetter med opptaksfunksjon kom på markedet har denne bransjen motarbeidet sine egne kunder. Er det ikke på tide at de forsvinner nå, slik at kreativiteten innen musikk, film og spill kan få blomstre i fred?
Razika, Honningbarna, Against Me!
I helgen var jeg i Oslo for å få med meg noen konserter av favoritt-bandene, og du kan tro det ble livlig! På fredagen var det Against Me! fra Florida som skulle spille. Dette var første gang siden 2012 at de hadde vært i Norge. CAVES fra Bristol var oppvarmingsband. Begge bandene gjorde noen forrykende show, og siden jeg sto helt fremst fikk jeg med meg en liten souvenir hjem som Against Me!s frontikon Laura Jane Grace kastet på trynet mitt.
Lørdagen startet jeg rolig med en hamburger og noen øl på Hard Rock Café på Karl Johan før jeg satte kursen mot Parkteatret der Razika og Honningbarna skulle spille.
Jeg møtte opp tidlig som vanlig, slik at jeg ikke skulle gå glipp av noe.
I det øyeblikket Razika kom på scenen i halv 11-tiden eksploderte publikum. Det var helt fantastisk å hoppe opp og ned der på gulvet sammen med resten av pønk-Norge til takten av blant annet ‘Syndere i Sommersol’ og ‘Vondt i Hjertet’.
Etter Razika hadde spilt ferdig ekstranummeret ble det en liten pause før Honningbarna kom som et jævla BIG BANG og satte fyr på hele lokalet! Fra begynnelse til slutt var det moshpits, stage-diving og elleville fans som klatret opp på scenen for å moshe sammen med bandet. Jeg fikk både vokalisten Edvard Valberg hoppende oppå meg og ble dyttet overende av andre publikumere. Tror jeg var i bakken ca. 3 ganger, og den siste gangen mistet jeg capsen min. Den ble sikkert trampet ihjel eller noe. Selv havnet jeg langt bak på gulvet, selv om jeg i utgangspunktet sto helt fremst til å begynne med.
Jeg overdriver ikke når jeg sier at dette er den råeste, mest eksplosive konserten jeg noen gang har vært på. To unike, men nokså ulike band som likevel passer så godt sammen. Det var helt rått!
Etter konserten møtte jeg på begge bandene på utestedet like ved Parkteatret, og fikk bli med dem på nach i ei leilighet litt lenger unna. De er absolutt herlige folk alle sammen, og jeg tviler på at det finnes maken til energiske og på hver sin måte unike live-band som Razika og Honningbarna. Fy faen.